BLI KJENT MED SETELASTUDENTENE

José Arturo Maynita Mayhuire (49) fra Arequipa

Så var vi kommet til den siste studenten på Setela.
José er heller ingen ung eller uerfaren student. Han har jobbet som pastor i kirka vår i snart 10 år. Han har også en periode vært president i kirka på nasjonalt plan. Før det jobbet han på en av grunnskolene som kirka har her ute som lærer i musikk, samt at han har jobbet i litteraturforlaget til kirka. I tillegg har han vært vår kjære pastor dette 1 1/2 året vi har bodd i Arequipa. Vi har nemlig gått i kirka som han nå jobber som pastor i, mens han går på Setela i halv stilling. Vi har derfor vær så heldige å bli godt kjent med både han og den flotte familien hans. Kona Jenny, de fire jentene deres, samt svigersønn og barnebarn.
José ble kristen for over 25 år siden. Det var allerede den gangen en luthersk menighet i området der han bodde. En evangelist fra denne kirka gav aldri opp å invitere han til gudstjeneste. " Jeg hadde alltid argument for ikke å gå, men til slutt gav jeg etter og gikk med han. Da jeg satt og hørte på talen, sa de ting som gjorde at jeg tenkte at de kjente meg fra før, enda jeg visste at de ikke gjorde det, og Gud talte så sterkt til meg, at jeg ble kristen på denne første gudstjenesten. Det var særlig "den lille bibel" i Joh.3.16, samt noen andre sentrale vers som talte til meg. Det ble så stort for meg å høre at Gud ville tilgi meg, at jeg hadde ikke flere argumenter for ikke å bli kristen" fortsetter han.
Livet som kristen har ikke bare vært lett for José. Han var i en lang periode ikke med i menigheten p.g.a problemer." Jeg prøvde å glemme alt og leve som før, men jeg fikk det ikke til. Jeg lærte på denne tiden at Guds kjærlighet har ingen grenser, og at vi har en Gud som er full av muligheter. Jeg lærte også at vi ikke skal møte våre brødre og søstre med dom og kritikk, men med kjærlighet, og prøve å hjelpe dem som har det vanskelig, i stedet for å støte de bort."
José har i mange, mange år ønsket å studere på Setela. " Men jeg kunne ikke dra til Bolivia p.g.a ungene og studier. Derfor er det som et mirakel for meg at Setela nå er her i Arequipa og jeg har fått denne muligheten. Jeg lærer noe som er nyttig for meg i pastortjenesten og i livet som kristen hele tiden. Det er en stor gave som Gud har gitt meg, og som jeg ikke fortjener", sier han. José sier at hans ønske er å kunne fortsette som pastor på heltid igjen etter Setela.
Jenny, kona til José er også en aktiv dame. Hun støtter mannen sin mye i arbeidet i kirka, driver arbeid blant damene og er med på de fleste aktivitetene. Hun er nå også aktivt med i arbeidet vi har for konene på Setela. Men sin lange erfaring, har hun mye å bidra med i denne sammenhengen.
José og Jenny har mange historier å fortelle om hvordan Gud har hjulpet dem i vansklige stunder, både av åndelig og økonomisk art. Mitt favorittvers er Salme 32.8 sier Jenny. "Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye." "Vi har fått erfare at dette verset er sant. Selv i de verste stormene i livet vårt, har ikke Gud forlatt oss, Han sørger alltid for oss, og har en vei videre for oss." avslutter det flotte ekteparet.
Vær med å be om for José og familien hans, menigheten og alt arbeidet de står oppi, at de alltid må få kjenne Guds omsorg og fred.

På første bilde ser dere familen med 3 av døtrene. På det andre datter og svigersønn,som er svært aktive med sang og musikk i kirka.

BLI KJENT MED SETELASTUDENTENE

Wilfredo Timoteo Tapia Chipana fra Arequipa

Wilfredo er en av de eldste studenten vi har på Setela. Han er enslig og bor heller ikke på området til Setela. Men han følger studiene på fulltid og er svært takknemlig for at han endelig har fått denne sjansen. Det har vært en drøm for han i mange år, forteller han.
Wilfredo ble kristen for ca 10 år siden. Før den tid hadde han tenkt lite på alt som hadde med Gud å gjøre. Han og familien hans var katolikker, og gikk til messe av og til, slik som en god katolikk bør gjøre.
Men så ble han invitert av sjefen på arbeidsplassen sin til å bli med på gudstjeneste i en evangelisk kirke. Han gikk, kun for å tilfredstille sjefen, forteller han videre.
" Jeg hadde aldri før lagt merke til hva evangeliet er for noe", forteller han "og jeg kjente at dette ville jeg høre mer om. Etter en stund gikk det opp for meg at det var dette jeg trengte i livet mitt, og jeg ble en kristen. Jeg ble straks veldig aktiv i kirka, kunne liksom aldri få nok, jeg tok mange kurs og studerte nesten alltid noe som hadde med Bibelen å gjøre, når jeg hadde tid. Jeg ble etterhvert kjent med den lutherske kirka, og fant ut at det den stod for, var noe for meg. Jeg begynte å studere på Clet (bibelskolen her) og fullførte alle kursene. Jeg har også i mange år undervist og holdt taler. Jeg synes det er helt perfekt nå, da jeg kan studere samtidig som jeg har praksis i en kirke. På den måten får jeg påfyll selv, og kan få dele det med andre etterpå. Ellers tror jeg det hadde blitt overfullt", sier han smilende. Han sier også at han er godt fornøyd med det faglige nivået på Setela. "Jeg har aldri før fått så grundig opplæring, og det har gitt meg mange nye perspektiver som hjelper meg bl.a når jeg skal forberede en tale"
" Å få stå i den tjenesten Gud kaller meg til er mitt største ønske for framtiden. Tanken på en pastortjeneste er nok ikke fremmed for meg, men det må bli som Gud vil."
Det eneste som gjør hverdagen ekstra utfordrende for Wilfredo, er at han ikke var medlem av kirka før han begynte på Setela. Han hadde dermed ikke rett på stipend. Han ber oss derfor være med å be om at han rett og slett må få nok til det daglige brød. "Det har gått på et vis fram til nå, selv om det har vært tøft", sier han, "og mitt største ønske nå er at jeg ikke må avbryte studiet pga dette", avslutter han.

På kjøkkenet til Setela. En la cosina de Setela

Av og til samles vi på kjøkkenet til Setela på fredagskveldene for å utveksle matretter fra de 4 forskjellige landene som er representert her. En nyttig aktivitet, ikke alle som er like vant til å lage mat. Men først og fremst en morsom aktivitet. Det tar som regel helt av. Når det gjelder de norske rettene jeg har presentert er vel kjøttkaker det som har slått best ann. De norske kakene faller jo også alltid i smak da. Ellers var det stor ståhei på forrige fredag da Christian fra Bolivia lærte oss å lage "sopa de mani", peanøttsuppe. Kan for min del si at det er favorittrett nr. en. Det ble også stor kamp om å få slikke bollen da jeg laget krem til en yoghurtkake. Å som jeg kommer til å savne alle disse flotte, "gale" menneskene!

De vez en cuando nos reunimos en la cosina de Setela para intercambiar recetas de comida. !Es muy util para algunos! pero al mismo momento es divertido. El viernes anterior Christian de Bolivia nos enseñó hacer sopa de mani. !Mi plato favorito! Ecuatorianos: Encebollada tambien es uno de mis favoritos!
Como pueden ver la crema que hize yo, para una torta, tambien fue un éxito.
Esos locos estudiantes. !Como voy a extrañarlos!

BLI KJENT MED SETELASTUDENTENE

Katherine Paola Celi Perez (20) fra Guayaquil i Ecuador

Kathrine eller Kathy som hun alltid blir kallt er den yngste av studentene våre på Setela. Men det betyr ikke nødvendigvis at hun er den som har minst erfaring eller kunnskap. Kathy har nemlig vært en veldig engasjert dame helt siden hun var liten, tror jeg vi kan si. Allerede som 8 åring begynte hun å undervise unger som var yngre enn henne på søndagsskolen de hadde hjemme i huset deres! Tror ikke det er så mange som slår det. Kathy er dessuten andregenerasjons setelastudent. Faren, Gonzalo Celi, var nemlig også student der for noen år tilbake.
Foreldrene ble kristne da Kathy var et par år gammel og de hadde en enorm trang til å evangelisere og nå ut til flere. De startet opp hjemme i huset sitt og prøvde å danne menighet der. "Først og fremst satset vi på å nå barna i nabolaget den første tiden og hadde søndagsskole og barnegrupper. På søndagsgudstjenesten hendte det vi var helt alene fra begynnelsen, forteller Kathy. Men vi hadde mange venner og mange aktiviteter i huset og litt etter litt kom det voksne som begynte å gå kirka og som etterhvert ble medlemmer." Idag er det en stor menighet med mange aktiviteter og med et stort fokus på evangelisering i Paraiso, bydelen hvor Kathy kommer fra.
Vi var så heldige å få besøke kirka da vi var i Ecuador i januar. Der traff vi en entusiastisk pastor, far til Kathy, som holdt på å bygge andre etasje på kirkebygget de har fått bygget.
I 2001 skjedde det en stor forandring i livet til Kathy. Familien dro til Bolivia, fordi far til Kathy som sagt skulle studere på Setela. Av praktiske grunner kunne ikke hele familine være med første halvåret, og mor ble igjen i Ecuador med de to eldste brødrene til Kathy. Dette var hardført for henne, hun måtte ta mye ansvar hjemme for to småsøsken, hjelpe men lekser,lage mat, vaske klær i helgene osv.
I tillegg var hun veldig aktiv i kirka i Sucre og fikk alltid topp karakterer på skolen.
Selv om Kathy ikke var seg bevisst dette på den tiden, ble nok alle krava til henne i meste laget, ikke minst å leve opp til å være den perfekte pastordattera. Hun opplevde en krise i livet sitt etter en stund. Men hun likte seg så godt i Bolivia at da de skulle flytte tilbake til Ecuador ville hun ikke. " Det var en kjempetøff prosess for meg å komme tilbake, forteller hun, og i begynnelsen ville jeg ikke gå ut når de gamle vennene kom og spurte etter meg."
Etterhvert gikk det seg til, jeg ble oppslukt av arbeidet i kirka og studier. Vi jobbet knallhardt for å bygge opp en menighet, og jeg var engasjert som alltid. Jeg begynte å studerepå IBLE, bibelskolen vi har i Ecuador og etterhvert fikk jeg litt lønn for å undervise der."
Kathy innrømmer at hun har gått noen runder med seg selv hvor hun har måttet finne ut hvor verdien hennes ligger, i det hun gjør eller det hun er og at hun til tider kanskje har hatt litt for stort ansvar. " Dette første året på Setela har jeg måttet reflektere mye over dette," sier hun, hvem jeg er og hvem jeg ønsker å være. Her var jeg jo plutselig ikke den flinke pastordattera som alle spurte etter" sier hun med et smil.
"Å studere på Setela har vært en drøm hos meg helt fra jeg var liten." På spørmål om framtidsønsker og drømmer sier Kathy at det som ligger hennes hjerte nærmest er ungdommer og familier. Særlig de som har rusproblemer som det er veldig mye av der jeg kommer fra. Jeg ser at det ødelegger familiene. Det er mange som lider mye. Derfor har jeg lyst til å utdanne meg mer i den retningen."
Kathy har også noen annet som ligger hennes hjerte nær, nemlig norske Odd Magnus, som hun er forlovet med og skal gifte seg med i januar!
Vær med å be om at Kathy må få bruke alle sine ressurser uten å slite seg ut, for framtiden hennes sammen med Odd Magnus og for familie og menighet hjemme i Guayaquil

BLI KJENT MED SETELASTUDENTENE

Gladys Maribel Valencia Chichanda (31) og Derlis Bolivar Gavidia Gavidia (28) Quito, Ecuador

Vi har et ektepar på Setela der begge to studerer, nemlig Maribel og Bolivar. De har begge bodd i Quito siden de var små.
Maribel fortelle at hun ble døpt i den katolske kirka da hun var barn, og fulgte opplæringa de hadde der. " Det var mye ritualer men også mye interessant" sier hun, "det var der min interesse for Gud startet. Men mellom huset vårt og den katolske kirka lå den lutherske kirka. Jeg stoppet alltid der for å høre på sangen og musikken da jeg skulle hjem fra opplæring, forteller hun. Jeg har alltid vært glad i musikk og jeg likte å stå og høre på."
Normisjon hadde på denne tiden et hjelpeprogram som bl.a gikk på å gi de barna som trengte det, hjelp med skoleutstyr. "Tanta mi ble medhjelper i dette, og vi søsken fikk hjelp derfra. Jeg ble veldig glad da tanta mi inviterte oss med på søndagskole og andre aktiviteter i denne kirka. Slik kunne jeg få høre mer av sangen og musikken som jeg likte så godt", sier Maribel.
" Jeg ble kjent med Jesus i denne kirka, men det var først da jeg ble eldre og begynte på universitetet at jeg begynte å lengte etter å bli mer kjent med Han. Jeg leste mye i Bibelen da jeg var student og fikk god hjelp av en annen kristen. Jeg ble også veldig engasjert i kirka og var med på alt. Det var ikke alltid like enkelt," sier Maribel.
"Hjemme var det heller ikke lett. Foreldrene mine var ikke kristne, pappa drakk mye i helgene og det var mye konflikter og økonomiske problemer. Jeg hadde også mye ansvar for mine to småsøsken. Jeg lukket meg ofte inn på rommet mitt der jeg gråt og ba. Men da jeg var 22 år fikk jeg bønnesvar. Både mamma og pappa ble kristne og ble fridd fra alkoholproblemer. Det ble et nytt liv hjemme," forteller hun.
Maribel jobbet en periode i prosjekt i Normisjon. Hun fikk også delta på diverse kurs. "Jeg likte veldig godt å studere og det gav mersmak. Men selv om jeg hadde lyst til å studere mer, var det med stor tvil at jeg tok imot studieplassen på Setela. Mange oppfordret oss til å reise. Men det er vanskelig å være så langt borte fra familien, vi vet det er mange oppgaver i kirka vi måtte forlate, uten at noen har kunne overta, og det ble en stor forandring i økonomien for oss," sier Maribel.
Maribel er utdannet regnsakpsfører og forlot en god jobb for å reise til Setela.
" Men jeg tror Gud vil lære oss noe her, fortsetter hun. Jeg har sett at Gud er en praktisk Gud som bryr seg om hverdagen min, ikke bare det åndelige livet, avslutter hun.
Bolivar har også bodd i Quito siden han var 4 år, sammen med mora og søstera si. Da han fylte 14 år fikk mora hans imidlertid så store problemr at hun ikke tok godt nok vare på ungene sine. Bolivar så ikke noen annen mulighet enn å flytte ut. Og praktisk talt har han klart seg selv siden den gangen. " Jeg flyktet mer eller mindre til en kamerat en natt, og denne sammen natten tok jeg imot Jesus. Jeg fikk lov å bo hos denne kameraten den første tiden. Han hadde et rom i den samme kirka som Maribell gikk i. Jeg ble med i en lovsangsgruppe i menigheten og lærte å spille gitar. Jeg var også, som Maribell, med på alt som skjedde. Det var spesiellt et ektepar i kirka som hjalp meg mye, både åndelig og økonomisk." Det var ikke lett for en ung gutt å klare studier og sammtidig skaffe penger til livets opphold. Men Bolivar sto på. Han jobbet på dagen og studerte på kvelden og har idag en god teknisk utdannelse. Også han forlot en godt betalt jobb for å reise til Setela.
"Jeg tenkte vel egentlig aldri på å reise til Setela. Min store drøm har vært å lære mer musikk." Bolivar er god både til å spille piano og gitar og synge. "Men jeg fant ut at det er egentlig viktigere å lære mer fra Guds ord. Så kan kanskje mulighetn for å lære mer musikk senere.
Så da muligheten kom var jeg villig til å reise hit til Arequipa."
Bolivar understeker også at Gud er en praktisk Gud. I alle de utfordringer han har hatt i sin oppvekst har Gud alltid vært der og sørget for ham, forteller han. Også i det det daglige strevet med å skaffe penger mat som han hadde i ungdomstiden sin.
Vær med å be om at Maribel og Bolivar må få kjenne det meningsfullt å være på Setela og for kirka og familien deres hjemme i Quito.

17.MAI ER GØY

Særlig i utlandet! Ikke noe mer å si om det.

BLI KJENT MED SETELASTUDENTENE

Yolanda Vilcahuaman Cayllahua (25) fra Arequipa

Yolanda er ei svært så aktiv dame. Det er ikke lett å få en avtale med henne, for hun er stadig opptatt med et eller annet.
Yolanda har vokst opp i den lutherske kirka. Mora tok henne med helt fra hun var lita. Far var katolsk, men han jobbet i gruve og var bare heime hver 14.dag, forteller hun. "Da jeg var 14 år hadde jeg tatt et besvisst valg på at jeg ville være kristen og ble også medlem av kirka."
Yolanda har fått prøve mye av hva sorg og smerte og savn er. Da hun var 14 år mistet hun begge foreldrene sine iløpet av kort tid. Først døde faren plutselig av hjerteinfarkt. På dette tidspunketet lå allerede moren dødende av kreft på sykehuset.Dette var et hardt slag for ei jente på 14 år. Yolanda fortsatte å bo sammen med ei eldre og ei yngre søster. Den yngste var bare 11 år og Yolanda hadde mye omsorg og ansvar for henne. "Familie og medlemmer av kirka hjalp oss mye i denne perioden, også slik at vi etterhvert fikk studere. Det økonomiske grunnlaget var jo ikke akkurat godt for 3 unge jenter, den eldste alenemor på 21."
På mitt spørsmål om hun ikke ble bitter på Gud etter å ha mistet så mye, svarer Yolanda at hun var nok trist og deprimert i lange perioder, men aldri sint på Gud. "Jeg erfarte heller at Han var der når jeg trengte Ham som mest, når foreldrene mine ikke var der, og at Han aldri forlot oss.
Det som heller gjør meg trist nå, er at mine eldste 4 søsken ikke er kristne. Jeg spør ofte meg selv hvor lenge jeg må vente før jeg får det bønnesvaret," sier hun.
Yolanda er utdannet lærer og jobbet som det to år før hun startet på Setela. Hun forteller at hun helt fra hun ble medlem har vært aktiv i kirka, både i søndagskole, blant ungdommer, i lovsangsgruppe etc. Nå er hun veldig aktiv i nybrottsarbeid i en av bydelen i Arequipa, Hunter. Dette er den bydelen som har mest gatebarn i Arequipa. "Jeg ønsker så å være med og så Guds ord i hjertet på disse barna. Det kan forandre hele livet og framtida for dem," sier hun. Derfor er Yolanda opptatt nesten hele helga med dette. De starter opp på lørdagen med å gå ut og invitere barna, så har de samling med dem i kirka med forskjellige aktiviteter og andakt. Etterpå er det ut igjen å leke, sparke fotball med ungdommer som møter opp, for så å ta disse med seg inn i kirka og ha samling med dem. På søndag morgen er det påan igjen med å ut å invitere alle aldersgrupper til gudstjeneste for så å være aktivt deltagende i den. Jeg er imponert over innsatsen.
De andre dagene i uka studere altså Yolanda på Setela. "Det har vært et ønske hos meg lenge, men jeg har alltid stolt på at Guds vilje vil skje med meg, også i denne saken. Og nå er jeg her , og jeg liker så godt å studere teologi at jeg kunne tenke meg å fortsett med det etter Setela også. Mitt drøm for framtida er å kunne undervise andre, og å fortsette å være i arbeidet med barn og ungdom i kirka," avslutter Yolanda.
Vær gjerne med og be for Yolanda. At hun må beholde gleden over å være et Guds barn midt oppi alle oppgavene sine, og for veien videre framover for henne.