Hagen vår

Vi har en veldig koselig liten hage utenfor huset vårt, med både roser, havairosebusk og epletre. Ikke så ofte vi sitter i den, men mens dere har hutra dere igjennom en lang vinter i Norge har vi hatt det godt og varmt hele tiden.


På den andre siden av huset har vi en stor park med masse trær, som jo ikke ser så vanlig å se på denne kanten av jorda.
Her er mulighet både for å spille fotball og frontón, noe som kan likne litt på squash.
Noe både voksne og barn benytter seg mye av. Her tar Simon og Christer seg en match.

Solbrent i kirka

Ja det er faktisk sant. Om søndag ble Knut Bjørn skikkelig solbrent på halsen, mens han var i kirka. Her i Arequipa er det 11 menigheter som er tilknytta kirka vi samarbeider med. Menigheten vi går i heter Buen Pastor. Den er ikke ny, men etter mange år har de endelig fått sitt eget bygg. Og her er det ikke så nøye om alt er ferdig før man tar det i bruk. Hva gjør det vel at det ikke er tak? "Regner" jo bare 5-6 dager i året her. Og alle som går i kirka er enige om at det er ekstra bra at alle som bor rundt eller går forbi kan høre både tale og sang. Men sola kan bli vel sterk selv om de har hengt opp en slags duk som skal skjerme. Så det er om å gjøre å finne den rette plassen, og få smørt seg godt med solfaktor før man går kirka.
Simom er med å spiller i lovsangsgruppa i kirka hver søndag. Se bilde

Nytt kull på Setela

Mandag 8.mars var en stor dag på Setela. Da startet et nytt kull opp med ialt 14 studenter. Nå etter 1 1/2 mnd er fortsatt ikke byggningene ferdige, og undervisninger foregår derfor i samme lokalene som misjonenes administrasjon ligger. Studentene bor ganske kummerlig og det tærer nok litt på tålmodigheten at det drar så ut. Men stort sett går det bra. Det står snart ferdig veldig fine lokaler til dem.
Allerede første uka dro vi til kirkas leirsted på kysten for å bli bedre kjent og riste oss litt sammen.
Det er en livlig gjeng, de fleste mye yngre enn forrige kull, og fra flere sosiale lag av folket. Noe som byr på en utfordring for oss. Vi ønsker å behandle alle likt. Vi ønsker samtidig ikke at det skal bli en kjempestor overgang å komme tilbake fra Setela om 3 år for de fattigste. Derfor må vi prøve å finne den gyldne middelvei. For oss nordmenn er det vanslelig å forstå dette med klasseskiller, men det sitter veldig dypt i folk her. Det er ikke lette å klatre oppover, langt mindre å gå nedover på rangstigen. Et bønneemne at alle må føle seg ivaretatt for den de er.
Til slutt må vi si at vi synes vi er utrolig priviligerte som enda en gang skal få komme så nært inn på livet til mennesker fra den andre siden av jordkloden. Er utrolig berikende både åndelig og mennesklig sett.


Bilder fra turen til kysten. Vi leika, sang, hadde litt undervisning og ikke minst bading og sandfotball.
I undervisninga tok vi opp tema omkring det å flytte på seg og komme til en ny kultur, utfordringer og forventninger til 3 år på Setela.

Nederst: PÅ leirplassen har de laget noen artige igloer av isopor. Disse er for å sove i. Er plass til 4 i hver iglo.Fungerer godt i varmen. Har ikke dør, bare et forheng












































e

Pianoelevene mine

Hver onsdag ettermiddag drar jeg ut til en liten kirke i utkanten av Arequipa for å undervise tre unge gutter i pianospilling. Alltid en koselig ettermidag. Rett over jul fikk kirken kjøpt seg et lite elektrisk piano, men manglet pianist. Guttene lærer utrolig fort, og jeg har stort håp om at de skal kunne spille til sanger om ikke alt for lenge. For meg har sang og musikk alltid vært en viktig del av møter og gudstjenester. Det opplever jeg at det er for folk her også. De kan sitte å synge sammen i det uendelige og oppbygge hverandre på den måten. Derfor er det fint å kunne være med å styrke denne delen av gudstjenestelivet.

De framtidige pianistene Victor, Juan Carlos og Joerge.

Tilbakeblikk

Siden vi har vært så dårlige på informasjon det siste halvåret vil jeg skrive litt om avsluttningen til det forrige kullet. Mange av dere har fulgte med dem og hørte om enkelte av dem .Lørdag 28.nov var det høytidelig avsluttning, der alle fikk utdelt sine vinemål og papirer. En slik samling er svært stiv og formell, men også flott,på denne kanten av jordkloden.
Mer gripende var det nesten på søndagen i kirka, da det var avskjedgudstjeneste for studentene. Det ble bedt for dem alle, og det var mange gode venner og åndelig søsken som måtte ta avskjed med hverandre etter tre år. De fleste vil antakelig aldri treffe hverandre igjen her på jorda.
Alle, unntatt et par stykker, har fått tjeneste som pastor eller leder i kirkene i hjemlandet sitt.
Jeg har vært heldig å få besøke flere av dem nå på nyåret. De synes det var tøfft å komme tilbake, og står foran store utfordringer de fleste av dem.
De trenger mye forbønn.

Bilde 1.Maximillano får vitnemålet sitt

Bilde 2.Noen av studentene med rektor Tor Egil Høgsås, Lærer Marit Andersen og Knut Bjørn

Bilde 3.Julian Pablo og Celestina med familie. Noen av dere husker kanskje navnet hennes.

Bilde 4. Her er også noen av konene med

Ny i Peru

Mandag 4.jan. kryssa vi grensa mellom Bolivia og Peru for å være peruanere for en stund. Grunnen til dette er at SETELA , det teolgiske seminaret hvor vi jobber, ble flytte fra Sucre i Bolivia til Arequipa i Peru. Vi synes nettopp vi var blitt så godt kjent i Bolivia at det begynte å bli skikkelig moro, så det satt litt langt inne å flytte på seg. Men vi er blitt tatt godt imot her og tror vi skal få det bra her.
Etter 15 timer i bil, fra Cochabamba til Arequipa var det godt å komme fra til det koselige lille huset vi bor i her. Vi kryssa grensa med 25 kolli, og det var et Guds under at vi ikke ble stoppa. De kunne godt ha laget endel trøbbel med så mye saker og ting. Nå har vi bodd her i over tre mndr. og begynner så smått å bli kjent her også føler vi.


Huset vårt

Endelig blogg

Etter 2 1/2 fine år i Sure i Bolivia, har vi flyttet til Arequipa i Peru. Å flytte på seg innebærer alltid forandringer. En av de gode er at vi har så mye bedre internett her enn i Sucre. Så nå er det ingen unnskyldning for ikke å ha blogg lenger. Håper flere nå kan få et lite innblikk i hverdagen vår her i Arequipa.