søndag 9. mai 2010

På Arequipas tak

For dere som kjenner mannen i huset her, vet dere at det er enkelte ting han liker veldig dårlig (feks data og mobil, derfor står jeg for denne hjemmesiden:)) og ting han liker veldig godt. F.eks: Å komme seg ut på tur.
For en tid tilbake satte Knut Bjørn og Simon en foreløpig rekord når det gjelder høyde: 5926 moh. De besteg Misti, vulkanen som ligger her i Arequipa. Det var fantastisk, selv om det røynet på en periode. Turen startet på 3200m på morgenen den ene dagen. Kl.7 på kvelden la de seg til å sove i telt fram til de sto de opp igjen kl.01,gikk videremed hodelykter og kom fram kl 08. på morgenen. De var en gruppe på 9 med guide. Simon lå i tetgruppen, tåler visst høyden godt, mens far lå litt lenger bak.
En uforglemmelig opplevelse, ikke minst å se soloppgangen fra denne høyden.




Mål i sikte

Etter mye forsinkelse, kunne endelig de 2 første fam flytte inn på nye Setela forrige helg. Alt er på langt nær ferdig,men gleden var like stor. Har tært på tålmodigheten å bo på diverse midlertidige løsninger så lenge. Men som vi har vært enige om hele tiden, den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. For sluttproduktet blir virkelig flott.
To familier til er i ferd med å flytte inn denne helga, de enslige skal flytte inn i løpet av uka og kontorer og klasserom skal også taes i bruk fortløpende de neste to ukene.

To fornøyde koner, Roxana og Christina har endelig fått egne leiligheter og det viktigste av alt for dem tror jeg: mulighet til å lage sin egen mat igjen.
Under: Diverse bilder av byggningene som er underveis


Morsdag

Idag er det morsdag i Peru. Om damene ikke blir så høyt verdsatt til vanlig i denne kulturen, er det ikke måte på hvordan denne dagen blir feiret. Virker som det skal taes igjen litt av det forsømte.
Hele mai måned er det tilbud i diverse butikker pga morsdagen. Ellers blir det feiret med store arrangementer på skoler og i barnehager. Mødrene blir også gjort stas på, på de forskjellige arbeidsplassene. I Bolivia var feiringa av dagen enda større, særlig i kirkene. Og det føltes som den varte i flere uker. Her har jeg fått med meg to feiringer. En på Setela/ misjones kontor og en i kirka idag. Da vanker det gaver, ballonger, blomster, mat og mye underholdning.
På bildet ser dere de kvinnlige kollegaene mine som er mødre.