RUFINO ARAPA MAMANI (31) FRA JULIACA
Rufino er på Setela sammen med kona si Kristina. Hun er ikke student, men deltar i opplegget som er for konene.
Rufino forteller at foreldrene hans var noen av de først medlemmene i kirka vår i Juliaca.
Han har dermed vokst opp i kirka og ble medlem allerede som 14 åring. Han nevner også en rekke misjonærer som har betydd mye for hans åndelig vekst og utvikling. Litt etter litt fikk han mer og mer åndelig ansvar. Dette har betydd mye for hans åndelige utvikling. Han er en frukt av misjonens arbeid her i Peru.Det nytter å drive misjon!
Rufino har alltid ett smil på lur, og en morsom kommentar til det meste. Dermed er det mye latter, liv og røre rundt ham. Han er også valgt til president for studentene.
Rufino og Kristina har også opplevd prøvelser i livet, men også Guds hjelp og støtte. For fire år siden mistet de et barn i svangerskapet. De har senere ikke lykkes med å få flere barn. Dette har vært en stor sorg for dem. Men han forteller at gjennom undervisningen på Setela har han lært at som kristne skal vi ikke spørre hvorfor ting skjer, men hvordan Gud kan bruke det vonde til noe godt. ”Gud vil alltid det gode for oss,” sier Rufino. Dette har vært til stor hjelp for dem. I den andinske kulturen er tanken om straff svært sterk.
Rufinos store ønske for studiet på Setela er å bli mer kjent med det som står i Bibelen. Og foreløpig har det svart til forventningene. ”Jeg føler meg som Maria” sier han, ”det er som å få sitte ved Jesu føtter, og jeg oppdager noe nytt hver eneste dag. Og jeg vet at det ikke vil ta slutt, for Guds ord er levende”. Det er til stor velsignelse for meg personlig å få denne muligheten til å studere disse tre årene. Så er det mitt ønske å få fortsette i en tjenesten som kan bli til velsignelse og frelse for andre, som pastor eller hva Gud ellers måtte kalle oss til
Rufino er ikke ukjent med pastortjenesten. Allerede som 24 åring begynte han å arbeide som hjelpepastor i Juliaca, nær Titicacasjøen på Perus høyslette. Videre har han jobbet som pastor i Mejia og siste året i nybrottsarbeid i Ilo på Stillehavskysten.
Kristina har ikke vært kristen så lenge som Rufino.Hun ble med en venninne i kirka da hun var i begynnelsen av 20 årene. Etter en stund fant hun ut at det var dette som kunne gi livet hennes det hun følte hun manglet og ble kristen. For 6 år siden ble hun medlem av kirka vår. Kristina vil gjerne lære mest mulig mens hun er på Setela, og har alltid mange spørsmål og forslag til tema i undervisningen konene får.
På spørsmål om hvordan hun synes det har vært å komme til Setela svarer hun at hun allerede har lært mye gjennom undervisningen. Men hun sier også at hun har lært mye gjennom å leve så tett innpå andre mennesker som de gjør her. Her er studenter med sine familier fra tre forskjellige land og enda flere forskjellige kulturer. ” Det er lærerikt å alltid måtte forholde seg til de andre studentene med familier, mennesker som har de samme måla for livet som oss, og også noen av de samme utfordringene i hverdagen.” Christina innrømmer også at hun har måtte lære seg å tolerer mer enn hun gjorde før, fordi menneskene rundt henne er så forskjellige fra henne.
På spørsmål om hva som er hennes ønske etter de 3 åra på Setela, svarer hun bestemt: at jeg fortsatt må få være ett Guds barn, for det er det viktigste av alt, og at vi kan gå inn i en tjeneste som Gud kaller oss til” legger hun forsiktig til.
