BLI KJENT MED SETELASTUDENTENE

Gladys Maribel Valencia Chichanda (31) og Derlis Bolivar Gavidia Gavidia (28) Quito, Ecuador

Vi har et ektepar på Setela der begge to studerer, nemlig Maribel og Bolivar. De har begge bodd i Quito siden de var små.
Maribel fortelle at hun ble døpt i den katolske kirka da hun var barn, og fulgte opplæringa de hadde der. " Det var mye ritualer men også mye interessant" sier hun, "det var der min interesse for Gud startet. Men mellom huset vårt og den katolske kirka lå den lutherske kirka. Jeg stoppet alltid der for å høre på sangen og musikken da jeg skulle hjem fra opplæring, forteller hun. Jeg har alltid vært glad i musikk og jeg likte å stå og høre på."
Normisjon hadde på denne tiden et hjelpeprogram som bl.a gikk på å gi de barna som trengte det, hjelp med skoleutstyr. "Tanta mi ble medhjelper i dette, og vi søsken fikk hjelp derfra. Jeg ble veldig glad da tanta mi inviterte oss med på søndagskole og andre aktiviteter i denne kirka. Slik kunne jeg få høre mer av sangen og musikken som jeg likte så godt", sier Maribel.
" Jeg ble kjent med Jesus i denne kirka, men det var først da jeg ble eldre og begynte på universitetet at jeg begynte å lengte etter å bli mer kjent med Han. Jeg leste mye i Bibelen da jeg var student og fikk god hjelp av en annen kristen. Jeg ble også veldig engasjert i kirka og var med på alt. Det var ikke alltid like enkelt," sier Maribel.
"Hjemme var det heller ikke lett. Foreldrene mine var ikke kristne, pappa drakk mye i helgene og det var mye konflikter og økonomiske problemer. Jeg hadde også mye ansvar for mine to småsøsken. Jeg lukket meg ofte inn på rommet mitt der jeg gråt og ba. Men da jeg var 22 år fikk jeg bønnesvar. Både mamma og pappa ble kristne og ble fridd fra alkoholproblemer. Det ble et nytt liv hjemme," forteller hun.
Maribel jobbet en periode i prosjekt i Normisjon. Hun fikk også delta på diverse kurs. "Jeg likte veldig godt å studere og det gav mersmak. Men selv om jeg hadde lyst til å studere mer, var det med stor tvil at jeg tok imot studieplassen på Setela. Mange oppfordret oss til å reise. Men det er vanskelig å være så langt borte fra familien, vi vet det er mange oppgaver i kirka vi måtte forlate, uten at noen har kunne overta, og det ble en stor forandring i økonomien for oss," sier Maribel.
Maribel er utdannet regnsakpsfører og forlot en god jobb for å reise til Setela.
" Men jeg tror Gud vil lære oss noe her, fortsetter hun. Jeg har sett at Gud er en praktisk Gud som bryr seg om hverdagen min, ikke bare det åndelige livet, avslutter hun.
Bolivar har også bodd i Quito siden han var 4 år, sammen med mora og søstera si. Da han fylte 14 år fikk mora hans imidlertid så store problemr at hun ikke tok godt nok vare på ungene sine. Bolivar så ikke noen annen mulighet enn å flytte ut. Og praktisk talt har han klart seg selv siden den gangen. " Jeg flyktet mer eller mindre til en kamerat en natt, og denne sammen natten tok jeg imot Jesus. Jeg fikk lov å bo hos denne kameraten den første tiden. Han hadde et rom i den samme kirka som Maribell gikk i. Jeg ble med i en lovsangsgruppe i menigheten og lærte å spille gitar. Jeg var også, som Maribell, med på alt som skjedde. Det var spesiellt et ektepar i kirka som hjalp meg mye, både åndelig og økonomisk." Det var ikke lett for en ung gutt å klare studier og sammtidig skaffe penger til livets opphold. Men Bolivar sto på. Han jobbet på dagen og studerte på kvelden og har idag en god teknisk utdannelse. Også han forlot en godt betalt jobb for å reise til Setela.
"Jeg tenkte vel egentlig aldri på å reise til Setela. Min store drøm har vært å lære mer musikk." Bolivar er god både til å spille piano og gitar og synge. "Men jeg fant ut at det er egentlig viktigere å lære mer fra Guds ord. Så kan kanskje mulighetn for å lære mer musikk senere.
Så da muligheten kom var jeg villig til å reise hit til Arequipa."
Bolivar understeker også at Gud er en praktisk Gud. I alle de utfordringer han har hatt i sin oppvekst har Gud alltid vært der og sørget for ham, forteller han. Også i det det daglige strevet med å skaffe penger mat som han hadde i ungdomstiden sin.
Vær med å be om at Maribel og Bolivar må få kjenne det meningsfullt å være på Setela og for kirka og familien deres hjemme i Quito.