onsdag 15. juni 2011

BLI KJENT MED SETELASTUDENTENE



José Arturo Maynita Mayhuire (49) fra Arequipa

Så var vi kommet til den siste studenten på Setela.
José er heller ingen ung eller uerfaren student. Han har jobbet som pastor i kirka vår i snart 10 år. Han har også en periode vært president i kirka på nasjonalt plan. Før det jobbet han på en av grunnskolene som kirka har her ute som lærer i musikk, samt at han har jobbet i litteraturforlaget til kirka. I tillegg har han vært vår kjære pastor dette 1 1/2 året vi har bodd i Arequipa. Vi har nemlig gått i kirka som han nå jobber som pastor i, mens han går på Setela i halv stilling. Vi har derfor vær så heldige å bli godt kjent med både han og den flotte familien hans. Kona Jenny, de fire jentene deres, samt svigersønn og barnebarn.
José ble kristen for over 25 år siden. Det var allerede den gangen en luthersk menighet i området der han bodde. En evangelist fra denne kirka gav aldri opp å invitere han til gudstjeneste. " Jeg hadde alltid argument for ikke å gå, men til slutt gav jeg etter og gikk med han. Da jeg satt og hørte på talen, sa de ting som gjorde at jeg tenkte at de kjente meg fra før, enda jeg visste at de ikke gjorde det, og Gud talte så sterkt til meg, at jeg ble kristen på denne første gudstjenesten. Det var særlig "den lille bibel" i Joh.3.16, samt noen andre sentrale vers som talte til meg. Det ble så stort for meg å høre at Gud ville tilgi meg, at jeg hadde ikke flere argumenter for ikke å bli kristen" fortsetter han.
Livet som kristen har ikke bare vært lett for José. Han var i en lang periode ikke med i menigheten p.g.a problemer." Jeg prøvde å glemme alt og leve som før, men jeg fikk det ikke til. Jeg lærte på denne tiden at Guds kjærlighet har ingen grenser, og at vi har en Gud som er full av muligheter. Jeg lærte også at vi ikke skal møte våre brødre og søstre med dom og kritikk, men med kjærlighet, og prøve å hjelpe dem som har det vanskelig, i stedet for å støte de bort."
José har i mange, mange år ønsket å studere på Setela. " Men jeg kunne ikke dra til Bolivia p.g.a ungene og studier. Derfor er det som et mirakel for meg at Setela nå er her i Arequipa og jeg har fått denne muligheten. Jeg lærer noe som er nyttig for meg i pastortjenesten og i livet som kristen hele tiden. Det er en stor gave som Gud har gitt meg, og som jeg ikke fortjener", sier han. José sier at hans ønske er å kunne fortsette som pastor på heltid igjen etter Setela.
Jenny, kona til José er også en aktiv dame. Hun støtter mannen sin mye i arbeidet i kirka, driver arbeid blant damene og er med på de fleste aktivitetene. Hun er nå også aktivt med i arbeidet vi har for konene på Setela. Men sin lange erfaring, har hun mye å bidra med i denne sammenhengen.
José og Jenny har mange historier å fortelle om hvordan Gud har hjulpet dem i vansklige stunder, både av åndelig og økonomisk art. Mitt favorittvers er Salme 32.8 sier Jenny. "Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye." "Vi har fått erfare at dette verset er sant. Selv i de verste stormene i livet vårt, har ikke Gud forlatt oss, Han sørger alltid for oss, og har en vei videre for oss." avslutter det flotte ekteparet.
Vær med å be om for José og familien hans, menigheten og alt arbeidet de står oppi, at de alltid må få kjenne Guds omsorg og fred.

På første bilde ser dere familen med 3 av døtrene. På det andre datter og svigersønn,som er svært aktive med sang og musikk i kirka.

fredag 3. juni 2011

BLI KJENT MED SETELASTUDENTENE


Wilfredo Timoteo Tapia Chipana fra Arequipa

Wilfredo er en av de eldste studenten vi har på Setela. Han er enslig og bor heller ikke på området til Setela. Men han følger studiene på fulltid og er svært takknemlig for at han endelig har fått denne sjansen. Det har vært en drøm for han i mange år, forteller han.
Wilfredo ble kristen for ca 10 år siden. Før den tid hadde han tenkt lite på alt som hadde med Gud å gjøre. Han og familien hans var katolikker, og gikk til messe av og til, slik som en god katolikk bør gjøre.
Men så ble han invitert av sjefen på arbeidsplassen sin til å bli med på gudstjeneste i en evangelisk kirke. Han gikk, kun for å tilfredstille sjefen, forteller han videre.
" Jeg hadde aldri før lagt merke til hva evangeliet er for noe", forteller han "og jeg kjente at dette ville jeg høre mer om. Etter en stund gikk det opp for meg at det var dette jeg trengte i livet mitt, og jeg ble en kristen. Jeg ble straks veldig aktiv i kirka, kunne liksom aldri få nok, jeg tok mange kurs og studerte nesten alltid noe som hadde med Bibelen å gjøre, når jeg hadde tid. Jeg ble etterhvert kjent med den lutherske kirka, og fant ut at det den stod for, var noe for meg. Jeg begynte å studere på Clet (bibelskolen her) og fullførte alle kursene. Jeg har også i mange år undervist og holdt taler. Jeg synes det er helt perfekt nå, da jeg kan studere samtidig som jeg har praksis i en kirke. På den måten får jeg påfyll selv, og kan få dele det med andre etterpå. Ellers tror jeg det hadde blitt overfullt", sier han smilende. Han sier også at han er godt fornøyd med det faglige nivået på Setela. "Jeg har aldri før fått så grundig opplæring, og det har gitt meg mange nye perspektiver som hjelper meg bl.a når jeg skal forberede en tale"
" Å få stå i den tjenesten Gud kaller meg til er mitt største ønske for framtiden. Tanken på en pastortjeneste er nok ikke fremmed for meg, men det må bli som Gud vil."
Det eneste som gjør hverdagen ekstra utfordrende for Wilfredo, er at han ikke var medlem av kirka før han begynte på Setela. Han hadde dermed ikke rett på stipend. Han ber oss derfor være med å be om at han rett og slett må få nok til det daglige brød. "Det har gått på et vis fram til nå, selv om det har vært tøft", sier han, "og mitt største ønske nå er at jeg ikke må avbryte studiet pga dette", avslutter han.

På kjøkkenet til Setela. En la cosina de Setela














Av og til samles vi på kjøkkenet til Setela på fredagskveldene for å utveksle matretter fra de 4 forskjellige landene som er representert her. En nyttig aktivitet, ikke alle som er like vant til å lage mat. Men først og fremst en morsom aktivitet. Det tar som regel helt av. Når det gjelder de norske rettene jeg har presentert er vel kjøttkaker det som har slått best ann. De norske kakene faller jo også alltid i smak da. Ellers var det stor ståhei på forrige fredag da Christian fra Bolivia lærte oss å lage "sopa de mani", peanøttsuppe. Kan for min del si at det er favorittrett nr. en. Det ble også stor kamp om å få slikke bollen da jeg laget krem til en yoghurtkake. Å som jeg kommer til å savne alle disse flotte, "gale" menneskene!

De vez en cuando nos reunimos en la cosina de Setela para intercambiar recetas de comida. !Es muy util para algunos! pero al mismo momento es divertido. El viernes anterior Christian de Bolivia nos enseñó hacer sopa de mani. !Mi plato favorito! Ecuatorianos: Encebollada tambien es uno de mis favoritos!
Como pueden ver la crema que hize yo, para una torta, tambien fue un éxito.
Esos locos estudiantes. !Como voy a extrañarlos!