Jorge Antonio Quintana Pérez(31) fra Chiclayo i Nord-Peru.
Jorge eller Coco som han alltid blir kallt her, er en av de studentene som høres mest på Setela. Han er nesten alltid i godt humør, synger og hoyer og elsker gode historier og god mat.
Jorge kommer fra en luthersk kirke som bare finnes i Nord-Peru: IELCH,(samarbeider med svensk misjon) og han er den første studenten fra denne kirka på Setela.
Han har også opplevd litt av hvert i livet sitt og det er utrolig å sitte å høre ham fortelle.
"Både pappa og broren min døde da jeg var 16 år. Selv om familien min og jeg ikke hadde vært spesiellt kristne før, kjente jeg bare at jeg hatet Gud etter dette.Mamma gifta seg på nytt, og jeg ville ikke ha noe med familien min å gjøre mer. Jeg "rømte" til en by i jungelen i Nord-Peru og ble der i 5 år. Jeg trodde det skulle hjelpe for smerten jeg hadde inni meg å komme meg vekk. Men der tok jeg feil. Jeg hadde forskjellig arbeid i løpet av disse årene. Men det merklige var at hvor jeg enn kom, traff jeg på folk som var kristne. Den ene arbeidgiveren min snakket til meg om Jesus i et helt å, leste fra bibelen for meg og ba meg til kirken. Men jeg dro aldri. På neste arbeidssted fikk vi ikke betalt ut lønna vår før vi kom og hørte på en andakt. Men det hjalp ikke. På 3.stedet jeg kom, satt det en dame og solgte noe utenfor døra. Siden jeg jobbet som dørvakt, fikk vi god tid til å snakkke sammen. Hun talte også til meg om Gud. Men også om problemene sine, barna og ekteskapet. Denne dama gjorde inntrykk på meg. Hun vitnet med livet sitt. For på tross av vankelighetene sine hadde hun en glede som ingen kunne ta fra henne, gleden i Kristus. Jeg begynte å tenke hvordan det ville være for meg å leve dette livet, men heller ikke nå gikk jeg til kirka".
Det skjedde forandringer i livet il Jorge på denne tiden. Han møtte motgang og det ble bl.a brudd med forloveden han hadde, og etter en tid dro han tilbake til Chiclayo. Men med en veldig uro i hjertet, forteller han.
Der passerte han en dag kirka han nå er med i og fikk se en mann han kjente igjen på trappa. Ikke akkuret byens beste. Han var kjent for å være en småkjeltring. "Det gjorde inntrykk på meg", sier Jorge. "Jeg trodde jeg måtte være perfekt for å gå i kirka. Men så hadde de altså tatt imot en tyv. Jeg ble nysjerrig og tenkte at hvis Gud elsker ham, er det kanskje håp for meg også. En leder kom ut og inviterte meg inn, og siden gikk det slag i slag. Vet du at Jesus har tilgitt deg? spurte en misjonær meg. Det gikk rett til hjertet mitt. Jeg følte meg akseptert av Gud. Jeg begynte å lese og studere Bibelen for å finne ute hva denne tilgivelsen og kjærligheten fra Gud var for noe. Jeg så også på misjonærene. Hva er det som får dem til å reise fra landet sitt? Det måtte være noe mer en det jeg kunne se."
Coco har nå vært kristen i noen år og han har de siste årene vært brukt som leder i kirka si. "Det er mange behov der, sier han og jeg er den første som studerer på nivået som Setela tilbyr. Jeg håper flere fra kirka mi kan gjøre det samme i framtiden.
Nå i des/ jan var jeg hjemme og hadde praksis. Da brukte jeg undervisningen vi hadde fått av hermano Knut fra Romerbrevet. Jeg underviste 30 personer, og jeg gjorde på "chilaysk" vis, på en måte som folk der kan forstå. Derfor har jeg stor tro på Setela. Her kan dere undervise noen, også kan vi nå ut til så mange flere, og på et "språk" som er tilpasset den kulturen vi kommer fra.
Mitt ønske er å gi videre alt jeg lærer her. Først hjemme i Chiclayo. Men jeg har en drøm om å få lov til å reise til jungelen i framtiden, for å starte nybrottsarbeid der," avslutter Coco med et smil.
