fredag 17. desember 2010

Bli kjent med Setela studentene


CRISTIAN FRA COCHABAMBA
Jeg vil iløpet av det neste halvåret førsøke å presentere alle Setelastudentene. Dette for at dere som er med å gi og ber til Setela skal bli bedre kjent med dem.
Og hva er mer naturlig for oss enn å begynne med studenten vår fra Bolivia. Vi har bare en bolivianer på dette kullet, nemlig Cristian Quiñones Sanchez. Cristian er 28 år og enslig.
Når han forteller historia si er det vanskelig å tro på ham for han er en rolig, forsiktig gutt som man skulle tro aldri gjorde noe galt. Men han har vært borti litt av hvert. Som ganske ung var han med i et gjengmiljø i Cochabamba. Og som den yngste i gjengen i lang tid, ble han tvunget til å gjøre mye som var på kanten eller over kanten av loven av de eldre gjengmedlemmene. Derfor ble han flere ganger hentet av politi, han var i fengsel og han følte seg virkelig som familiens sorte får. Cristian klarte så vidt å fullføre videregående. På skolen hadde han en kamerat som stadig inviterte ham til kirka. Han ble med, og likte seg. Han begynte på en eller annen måte, som han ikke forstår selv engang å begynne å vente på helgene da det var ungdomsklubb. "Det var en stor overraskelse for meg", sier Cristian, og jeg kan ikke slutte å undre meg over hvor mektig Gud er som kan forandre liv på den måten, som han gjorde med mitt liv" I begynnelsen var jeg bare med fordi jeg likte aktivitetene, og fordi jeg følte at dette gav mening til livet mitt. Men så plutselig gjennom en preken jeg hørte, forsto jeg hva evangeliet dreide seg om.Selv jeg, som holdt på med så mye galt, var jesus glad i".
Det var ikke bare lett å bryte med gjengen. Familien måtte faktisk flytte til en annen bydel for at Cristian skulle få fred fra dem. Men litt etter litt sluttet de å plage ham.
Avgjørelsen om å begynne å studere på Setela var heller ikke lett for Cristian. Ledere i kirka oppmuntret ham til å søke, mens andre sa at dette kom han ikke til å klare, pluss at det ikke var noe framtid i å være pastor med den lille lønna. Men Cristian klarte ikke å legge fra seg tanken, og da muligheten til å ta opptakseksamen kom, dro han til Sucre, tok eksamen, og besto.
Og nå er han her. Cristian er ikke helt sikker på hva han skal gjøre i framtiden, men , som han sier: "jeg vil tjene Gud der Han vil at jeg skal være. I takknemlighet sier jeg dette, for jeg var lenge helt sikker på at livet mitt var ødelagt. Men så tok Gud meg utav det mørke, det vonde og presset og trykket fra de andre i gjengen".
Vær gjerne med å be for Cristian og familien hans i Cochabamba.
På bilde ser dere Christian sammen med konsituert rektor på Setela Mario Condo fra Sucre i Bolivia

torsdag 16. desember 2010

Reformasjonsdagen

Et lite spørsmål til dere lutheranere i Norge: Feirer dere reformasjonsdagen? Og vet dere forresten hvilken dato det er?
Før vi kom hit må vi vel innrømme at vi ikke akkurat markerte den dagen så veldig. Men her er det en viktig dag for kirka. Selv om det er en stund siden (31 okt) vil jeg skrive litt om den, for nå har jeg fått tak i noen bilder fra feiringa i Arequipa. Den blir hvert år feira med fellesgudstjeneste for alle kirkene våre ute i en av parkene i byen. Som vi før har sagt er de veldig glade i drama her, og også flinke til å lage drama. Så på bildene kan dere se både Luther og avlatspredikanten Tetzel i sving.
I både Peru og Bolivia bruker de også å feire med musikkfestivaler den nærmeste helga til denne datoen. Så det er riktig noen festdager.


Chaichani

Knut Bjørn og Simon har hatt et stort mål etter at de kom hit. Nemlig å komme seg opp på fjellet Chaichani. Dette klarte de for et par uker siden. Dermed passerte de 6000 m.o.h.Men de møtte overraskelser på veien. Vinteren kom. Det begynte å snø, mens de overnatta i telt på veien opp. Å gå i 10 cm snø, med sand under i rundt 6000m høyde var rimlig tungt. Men de klarte det! Tror ikke det flere turer opp dit for å si det sånn. De var forholdsvis rolige resten av dagen da de kom hjem igjen.
De møtte også på en flokk guanaco,utrydningstrua dyr i samme slekta som lama og alpakka. Det er veldig sjelden at man får se slike dyr.
På bilde ser dere Simon på toppen, sammen med Helge som også var med på turen. På bilde av med Knut Bjørn skimter dere Chaichani sett nede fra byen.



Avslutning på Setela

Forrige helg sendte vi de siste Setelastudentene av sted til sine hjemsteder. Dermed er første studieår over for dette kullet. Det har vært et år med mange utfordringer både for oss som personale og studentene. Å flytte en så stor institusjon fra et land til et annet, har ført med seg mye arbeid. Og ikke alt har gått på skinner. I tilegg skulle store nye byggningsmasser ferdigstilles her i Arequipa. Og det har blitt både venta og uventa forandringer i personale i forhold til i Sucre.
Vi har mange ganger tenkt at dette har gått for mye utover studentene. Det har derfor vært godt å høre studentene uttale de siste ukene før avsluttningen at de er veldig førnøyde med undervisningen de har fått, og at de har lært masse dette året. Både teologi og om seg selv.
Vi vil gjerne takke alle dere som er med å ber for Setela og for oss her ute. Studentene skal nå ha ferie og praksis og kommer tilbake til Arequipa i siste halvdel av februar.
Bildene er fra jule/avsluttningsfesten vi hadde før de dro.




mandag 13. desember 2010

Simons konfirmajon

Igår ble Simon konfirmert. Han har siden april fått undervisning sammen med 4 andre i en av menighetene her i Arequipa.Og de tar ikke så lett på det her som de gjør i Norge. Han har hatt opptil flere eksamener, og vi er utrolig imponerte over hvor mye han kan. Og alt har foregått på spansk.
I går var altså den store dagen. Ikke alle 5 var konfirmanter. Den eldste på bildet nedenfor ble tatt opp som medlem samtidig som de andre ble konfirmert
Etter selve seremonien var det fest med mat til alle som var møtt fram.
På kvelden samlet vi de norske som er her i Arequipa på en koslig restaurant og feiret videre på godt norsk vis, med sanger og taler.
Og til sommeren skal vi samle familie og venner i Norge til tradisjonell konfirmasjonsfest. Så Simon får både i pose og sekk.