Bli kjent med Setelastudentene

LUISANA MUÑOS PAREDES (24 ÅR) FRA GUAYAQUIL, ECUADOR

Luisana forteller at hun alltid har brydd seg om Gud, og hun har ønsket å ha et godt forhold til ham. Hun deltok som barn og i tidlig ungdom litt i det arbeidet som den katolske kirka hadde for barn og ungdom. Men det var nesten bare lek eller sosial hjelp. "Jeg fikk ingen åndelig føde, og det fyllte ikke det behovet jeg hadde inni meg" sier Luisana, som samtidig ønsker å understreke at den katolske kirka også driver mye bra arbeid.
Luisana hadde en bekjent/nabo som var medlem i ei luthersk kirke. En dag kom hun og fortalte at det var åpna ei ny luthersk kirke i nabolaget, og inviterte henne med dit.
Familien henne var på denne tiden i stor økonomisk krise. Inntektskilden de hadde var å skrelle og frakte hvitløk ut for salg. Luisana og de 5 søsknene hennes, (ihvertfall de eldste) måtte alle delta i dette arbeidet. Også på søndagene. Dermed fikk ikke Luisana lov å gå på gudstjeneste. Hun dro allikevel, og det hendte at foreldrene til og med slo henne for dette.
Etterhvert ble den økonomiske situajonene bedre for familien, og Luisana kunne delta i kirka mer fast. "Hvis du spør meg når jeg ble kristen", sier Luisana og ler, "kan jeg ikke svare på det. Sannheten er at jeg har tatt imot Jesus så mange ganger at jeg har ikke tall. Jeg forsto ikke helt hva det gikk ut på, men tilslutt skjønte jeg at Gud ikke forlanger at jeg omvendte meg mange ganger.
2 år etter at Luisana begynte å gå i kirka, skjedde det et under i familien. Foreldrene ble også kristne. Før hadde de både røykt og drukket, noe som ofte skaper mye nød og elendighet i familiene her ute. De sluttet med begge deler, og det ble en radikal forandring i familien. Vi hjalp hverandre mye som nye kristne alle sammen.
Pastoren i kirka (også tidligere Setelastud.)har også vært til stor hjelp for meg og familien min.Jeg fikk ansvar i kirka, for søndagskole og etterhvert som leder for andre grupper. "Dette har vært med og bevare meg som kristen", sier Luisana. Det var også pastoren + en misjonær som utfordret Luisana til å søke på Setela. Dette ble et vanskelig valg. Foreldrene var veldig imot det. Luisana var nettopp ferdig med utdannelsn sin, og visste at det kunne bli vankelig å få jobb etter 3 år borte.
Men det ble etter hvert klart for henne at det var det hun ville. Og plutselig forandret også foreldrene mening og begynte å støtte henne i å dra. "Da kan jo du lære oss når du kommer tilbake" sa de.
Luisana har ingen faste framtidsplaner, men hun er veldig opptatt av å evangelisere, nå ut til nye mennesker, og kan tenke seg å jobbe i team i nybrottsarbeid.
Det hun ønsker å hilse dere lesere med er at vi ikke må bekymre oss for dagen imorgen. "Vi må ikke begrense Gud som er allmektig", avslutter hun med.
Vær gjerne med å be for Luisana, tiden hennes på Setela,framtiden og familien hennes. De er nå viktige medspillere hjemme i menigheten i Guayaquil.