søndag 26. september 2010

Dobbel sorg





I gårkveld kom vi tilbake fra den tristeste turen vi har hatt her i Sør-Amerika. Unge Sandra på 27 år fra Cruzero døde veldig plutselig pga av komplikasjoner i svangerskapet. Sandra var kone til en av Setelastudentene på det forrige kullet i Sucre: Maximillano García. Og særlig jeg, Anne Lise hadde mye kontakt med henne. Hun venta sitt andre barn i november og i tillegg til mannen etterlater hun seg dattera Carina på 6 år. Pga lang avstand til sykehuset hvor de dro avsted natt til torsdag for å ta keisersnitt, sto ikke livet til å redde og hun død i sykebilen. Dermed mista Maximillano og Carina både kone/mamma og etterlengta baby.
Vi dro opp til Cruzero på torsdagen og var sammen med de sørgende helt til begravelsen var over i går, lørdag. En stor utfordring på alle måter. I tillegg til møte med en mann og familie i dyp sorg, var det også en utfordring å balansere mellom skikker og tradisjoner til familien til Sandra som ikke er kristne og ønkene til Maximillano som ville ha en kristen begravelse. Vi tror det gikk greit og vi er veldig imponert over den lille menigheten i Cruzero, hvordan de stilte opp og hvordan de viste nestekjærlighet i praksis. Flott var det også å se medstudentene til Maximillano på Setela fra Juliacaområdet stille opp sammen med konene sine for å være delaktige på mange måter.
Menigheten i Cruzero og kirka vår i Peru har mista en resurrsperson, som nettopp var kommet tilbake fra Bolivia full av pågangsmot og ønsker om å tjene Jesus. Noe av det hun sa til meg rett før hun dro fra Bolivia var at hun trodde hennes oppgave når hun kom tilbake var å bruke tid på venner utefor kirken og prøve å få dem med seg litt etter litt.
Vi sitter igjen med flere spørsmål enn svar etter det som har skjedd.
I samtaler vi hadde i Sucre var hun veldig opptatt av at familien hennes skulle bli kristen. Hun ba meg mange ganger være med å be for dem. Derfor sende jeg utfordringen videre til dere: be for Maximillano, lille Carina og foreldre og søsken til Sandra.

2 kommentarer:

  1. - Trist å høre om denne mammaen og babyen som døde. Sikkert tungt for dere å være så midt oppi det,men samtidig godt å lese at dere var der så lenge og var en støtte for de nærmeste. Det betydde sikkert mye for dem. Skal være med å be for dem. Hilsen fra Åshild i Khovd

    SvarSlett
  2. Dette var virkelig triste nyheter. Jeg husker Sandra og Maximilano veldig godt fra året i Sucre.

    "Hva Han tar, og hva han giver.
    Samme Fader Han forbliver,
    og Hans mål er dette ene,
    barnets sanne vel alene".

    VAnskelig å forstå i slike situasjoner. Dersom dere kommer på det må dere hilse og kondolere så mye fra meg.

    Hilsen Kristine Kiplesund

    SvarSlett