Arequipadagen, fårikål og flaggregler

For litt siden ble Arequipadagen feiret med brask og bram i over en uke. Større feiring en ved nasjonaldagen faktisk.I kirka ble dette også markert. Flere av oss ble bedt om å ta med seg mat, og vi ble bedt om å ta med oss noe typisk norsk. Så hva annet kunne vi ta med enn fårikål. Da gudstjenesten her alltid begynner kl 09, var det å stå opp kl 6 den søndagen og begynne å koke. Og spente var vi på om den ville falle i smak. For som regel synes de maten fra Norge er helt uten smak her. Men den gikk ned på høykant, og fårikålen var fortært før kl halv 12 den dagen sammen med masse anna deilig peruansk mat.
Så var det flagget da. Vi fikk greie på av vakta var at hvis vi ikke hadde flagg den helga, ville vi få bot. Så var det avsted i en fart å få tak i flagg. Vi tenke at når vi først hadde kjøpt det fine flagget, kunne vi la det stå en stund. Her er det nemlig ikke slik at man tar flagget ned om kvelden. Men da var jammen vakta på døra igjen. Hvis vi ikke tok ned flagget igjen,ville vi jammen få bot for det også.

Bursdagsfeiringer

Å feire bursdag her er ingen liten sak. Vi har vært i diverse. Men man må være tålmodig og helst ikke dra sulten. For det kan ta sin tid Før festen begynner. Og møter man opp presis er det ikke sikkert vertskapet er hjemme engang. Noen er kanskje ute og gjør innkjøpa til festen. Men når maten først kommer er den til gjengjeld god!Plassproblemer er også et ukjent uttrykk her. Man stapper inn alle som vil komme. Gulvet er helt brukbart som sitteplass. Vi blir fasinert av denne helt uproblematiske måten å løse utfordringer på. Den viktigste seremonien på hele festen er når kaka skal sprettes. Da skal bursdagsbarnet med nærmeste familen stå rundt kaka, det skal synges, det skal sies noen velvalgte ord, og misjonæren skal helst be for den som har bursdag.
Videre skal det taes bilde av jubilanten med alle gjestene.

Noen bilder fra et par bursdager:

Gode sommerminner

Så var vi tilbake i Arequipa og til hverdagene her etter en meget innholdsrik sommer. Først hadde vi besøk fra Norge. Både unger og venninner meldte sin ankomst. Veldig koslig. Vi dro til Machu Picchu for første gang, (imponerende sted!), vi dro til jungelen, og vi var på Titicacasjøen. Selv om det oppsto visse problemer underveis, bla en togstopp og et fly som tok av tidligere enn vi hadde fått beskjed om, opplevde vi utrolig mye og sitter igjen med mange nye gode minner. Tror de besøkende fikk oppleve litt av det virkelige søramerika,der tilfeldighetene kan være mange.
Etter dette var vi tre uker i Norge. Vi holdt oss mye i ro, og fikk være mye sammen med nærmeste familie. Men både husmaling, båtturer,fisketurer, råkjøring med 6 hjuling og gode venner som feiret en aldrende dame var koslige ting som stod på agendaen.

Noen refleksjoner

Vi reflekterer stadig over livet vårt som misjonærer. Det å gjøre så stort et oppbrudd når man er over halvveis i livet. Mange ganger føles det som å gjennomleve flere stadier i livet på nytt. Vi har lært å snakke på nytt. Vi har lært å ta oss fram på nytt med hensyn til butikker, offentlige kontorer osv. Vi har sittet på skolebenken.Vi har også vært igjennom endel av ungdomsårenes usikkerhet på nytt. Man blir så mye mere sårbare og av og til barnslige i reaksjonene i en slik setting som vi lever i nå. Knut Bjørn har som dere ser fått godkjent utdannelsen sin og vært gjennom en graduacíon. Og det siste store: Vi har tatt sertifikat på nytt! I forrige uke ble vi endelig,etter mye venting og mange lange køer, eiere av Peruanske sertifikater. Gjett om vi er stolte over å ha klart eksamen i peruanske trafikkregler

VM i fotball

Det er VM i fotball. Ikke noe som gleder skribenten så veldig. Men på fredag veltet all Setelastudentene inn i stua vårfor å se en av de første kampene. Faktisk ganske gøye å se fotball sammen med latinamerikanere! Ikke noe i veien med stemninga selv om verken, Peru; Bolivia eller Ecuador er med!

Graduación

Mye rart skal man være med på her i livet. Lørdag for snart 14. dager siden fikk Knut Bjørn godkjent sin snart 30 år gamle teologiutdannelse som mastergrad her i Peru. Et universitet i Florida, USA som heter UNPI stod for godkjennelsen og sermonien i god amerikansk tradisjon. Noe uvant for oss enkle nordmenn. Kvelden ble avslutta med middag på en av byens restauranter.

4 Setelalærere fikk sin godkjennelse denne kvelden.

Åpning av nye Setela

På lørdag var en stor dag for oss på Setela. Selv om byggningene har vært i bruk en mnd ble de nå offesiellt åpnet. I tillegg til studentene og de norske misjonærene var det gjester fra kirkene vi samarbeider med i Ecuador, Bolivia og Peru.
Først var det skriftlesning og bønn, høytidelig overlevering av nøkler og snorklipping. Deretter hadde vi gudstjeneste i kapellet vi har fått. Middag ble så servert til alle frammøtte ute i det fri. I Norge er det obligatorisk med natursti på alle slike samlinger. Her er det obligatorisk med fotballkamp. Derfor ble dagen avsluttet med det.
Vi har nå fått noen flotte lokaler til Setela. Så er vårt håp og bønn at "innholdet må stå i stil". At Setela må få være et godt redskap for å utruste ledere i kirkene her i denne delen av søramerika.