Noen refleksjoner

Vi reflekterer stadig over livet vårt som misjonærer. Det å gjøre så stort et oppbrudd når man er over halvveis i livet. Mange ganger føles det som å gjennomleve flere stadier i livet på nytt. Vi har lært å snakke på nytt. Vi har lært å ta oss fram på nytt med hensyn til butikker, offentlige kontorer osv. Vi har sittet på skolebenken.Vi har også vært igjennom endel av ungdomsårenes usikkerhet på nytt. Man blir så mye mere sårbare og av og til barnslige i reaksjonene i en slik setting som vi lever i nå. Knut Bjørn har som dere ser fått godkjent utdannelsen sin og vært gjennom en graduacíon. Og det siste store: Vi har tatt sertifikat på nytt! I forrige uke ble vi endelig,etter mye venting og mange lange køer, eiere av Peruanske sertifikater. Gjett om vi er stolte over å ha klart eksamen i peruanske trafikkregler

VM i fotball

Det er VM i fotball. Ikke noe som gleder skribenten så veldig. Men på fredag veltet all Setelastudentene inn i stua vårfor å se en av de første kampene. Faktisk ganske gøye å se fotball sammen med latinamerikanere! Ikke noe i veien med stemninga selv om verken, Peru; Bolivia eller Ecuador er med!

Graduación

Mye rart skal man være med på her i livet. Lørdag for snart 14. dager siden fikk Knut Bjørn godkjent sin snart 30 år gamle teologiutdannelse som mastergrad her i Peru. Et universitet i Florida, USA som heter UNPI stod for godkjennelsen og sermonien i god amerikansk tradisjon. Noe uvant for oss enkle nordmenn. Kvelden ble avslutta med middag på en av byens restauranter.

4 Setelalærere fikk sin godkjennelse denne kvelden.

Åpning av nye Setela

På lørdag var en stor dag for oss på Setela. Selv om byggningene har vært i bruk en mnd ble de nå offesiellt åpnet. I tillegg til studentene og de norske misjonærene var det gjester fra kirkene vi samarbeider med i Ecuador, Bolivia og Peru.
Først var det skriftlesning og bønn, høytidelig overlevering av nøkler og snorklipping. Deretter hadde vi gudstjeneste i kapellet vi har fått. Middag ble så servert til alle frammøtte ute i det fri. I Norge er det obligatorisk med natursti på alle slike samlinger. Her er det obligatorisk med fotballkamp. Derfor ble dagen avsluttet med det.
Vi har nå fått noen flotte lokaler til Setela. Så er vårt håp og bønn at "innholdet må stå i stil". At Setela må få være et godt redskap for å utruste ledere i kirkene her i denne delen av søramerika.

Vikingos

 

Åpningsdagen til Setela ble avslutta med fotballturnering. En av misjonærene med tydlige sympatier for Viking gikk til innkjøp av nye drakter. Og laget fikk navnet Vikingos. Laget kjørte en tydelig norsk taktikk med harde taklinger og lange baller mot småspillende og teknisk gode søramerikanere. Det var en suksesstaktikk og de to andre lagene ble feid av banen. Men var det pen fotball?
Old boys spilleren fra Froland helt til høyre på bildet gjorde ikke skam på laget. Han putta til og med inn et mål.

På Arequipas tak

For dere som kjenner mannen i huset her, vet dere at det er enkelte ting han liker veldig dårlig (feks data og mobil, derfor står jeg for denne hjemmesiden:)) og ting han liker veldig godt. F.eks: Å komme seg ut på tur.
For en tid tilbake satte Knut Bjørn og Simon en foreløpig rekord når det gjelder høyde: 5926 moh. De besteg Misti, vulkanen som ligger her i Arequipa. Det var fantastisk, selv om det røynet på en periode. Turen startet på 3200m på morgenen den ene dagen. Kl.7 på kvelden la de seg til å sove i telt fram til de sto de opp igjen kl.01,gikk videremed hodelykter og kom fram kl 08. på morgenen. De var en gruppe på 9 med guide. Simon lå i tetgruppen, tåler visst høyden godt, mens far lå litt lenger bak.
En uforglemmelig opplevelse, ikke minst å se soloppgangen fra denne høyden.

Mål i sikte

Etter mye forsinkelse, kunne endelig de 2 første fam flytte inn på nye Setela forrige helg. Alt er på langt nær ferdig,men gleden var like stor. Har tært på tålmodigheten å bo på diverse midlertidige løsninger så lenge. Men som vi har vært enige om hele tiden, den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. For sluttproduktet blir virkelig flott.
To familier til er i ferd med å flytte inn denne helga, de enslige skal flytte inn i løpet av uka og kontorer og klasserom skal også taes i bruk fortløpende de neste to ukene.

To fornøyde koner, Roxana og Christina har endelig fått egne leiligheter og det viktigste av alt for dem tror jeg: mulighet til å lage sin egen mat igjen.
Under: Diverse bilder av byggningene som er underveis