Bli kjent med Setelastudentene

RUFINO ARAPA MAMANI (31) FRA JULIACA

Rufino er på Setela sammen med kona si Kristina. Hun er ikke student, men deltar i opplegget som er for konene.

Rufino forteller at foreldrene hans var noen av de først medlemmene i kirka vår i Juliaca.
Han har dermed vokst opp i kirka og ble medlem allerede som 14 åring. Han nevner også en rekke misjonærer som har betydd mye for hans åndelig vekst og utvikling. Litt etter litt fikk han mer og mer åndelig ansvar. Dette har betydd mye for hans åndelige utvikling. Han er en frukt av misjonens arbeid her i Peru.Det nytter å drive misjon!
Rufino har alltid ett smil på lur, og en morsom kommentar til det meste. Dermed er det mye latter, liv og røre rundt ham. Han er også valgt til president for studentene.

Rufino og Kristina har også opplevd prøvelser i livet, men også Guds hjelp og støtte. For fire år siden mistet de et barn i svangerskapet. De har senere ikke lykkes med å få flere barn. Dette har vært en stor sorg for dem. Men han forteller at gjennom undervisningen på Setela har han lært at som kristne skal vi ikke spørre hvorfor ting skjer, men hvordan Gud kan bruke det vonde til noe godt. ”Gud vil alltid det gode for oss,” sier Rufino. Dette har vært til stor hjelp for dem. I den andinske kulturen er tanken om straff svært sterk.

Rufinos store ønske for studiet på Setela er å bli mer kjent med det som står i Bibelen. Og foreløpig har det svart til forventningene. ”Jeg føler meg som Maria” sier han, ”det er som å få sitte ved Jesu føtter, og jeg oppdager noe nytt hver eneste dag. Og jeg vet at det ikke vil ta slutt, for Guds ord er levende”. Det er til stor velsignelse for meg personlig å få denne muligheten til å studere disse tre årene. Så er det mitt ønske å få fortsette i en tjenesten som kan bli til velsignelse og frelse for andre, som pastor eller hva Gud ellers måtte kalle oss til
Rufino er ikke ukjent med pastortjenesten. Allerede som 24 åring begynte han å arbeide som hjelpepastor i Juliaca, nær Titicacasjøen på Perus høyslette. Videre har han jobbet som pastor i Mejia og siste året i nybrottsarbeid i Ilo på Stillehavskysten.

Kristina har ikke vært kristen så lenge som Rufino.Hun ble med en venninne i kirka da hun var i begynnelsen av 20 årene. Etter en stund fant hun ut at det var dette som kunne gi livet hennes det hun følte hun manglet og ble kristen. For 6 år siden ble hun medlem av kirka vår. Kristina vil gjerne lære mest mulig mens hun er på Setela, og har alltid mange spørsmål og forslag til tema i undervisningen konene får.
På spørsmål om hvordan hun synes det har vært å komme til Setela svarer hun at hun allerede har lært mye gjennom undervisningen. Men hun sier også at hun har lært mye gjennom å leve så tett innpå andre mennesker som de gjør her. Her er studenter med sine familier fra tre forskjellige land og enda flere forskjellige kulturer. ” Det er lærerikt å alltid måtte forholde seg til de andre studentene med familier, mennesker som har de samme måla for livet som oss, og også noen av de samme utfordringene i hverdagen.” Christina innrømmer også at hun har måtte lære seg å tolerer mer enn hun gjorde før, fordi menneskene rundt henne er så forskjellige fra henne.
På spørsmål om hva som er hennes ønske etter de 3 åra på Setela, svarer hun bestemt: at jeg fortsatt må få være ett Guds barn, for det er det viktigste av alt, og at vi kan gå inn i en tjeneste som Gud kaller oss til” legger hun forsiktig til.

Godt nyttår til alle

Jada det var nyttårsaften vi feiret på fredag, ikke påskeaften. Men vi gjorde en ny oppdagelse da vi kjørte gjennom det lokale markede på fredag ettermiddag. Gul er tydligvis fargen for feiring av nyttår. Det skinte i gult over alt. Gult glitter, gule blomster, gule hatter, ja til og med gult undertøy. Den gule fargen betyr lykke for det nye året, fortalte en jeg spurte. Det var yrende liv, pakkfullt av folk og dyr. Mange skulle gjøre de siste innkjøp før nyttårsfesten og helstekt gris står på menyen for mange. Som dere kan se på bilde må den også fraktes i hus.
På julaften spiser de som har penger til å skaffe seg det,kalkun. Altså ganske motsatte tradisjoner av i Norge.
Vi prøvde å feire så godt vi kunne på peruansk vis og gikk til innkjøp av gule hatter. En udelt suksess. Så var en koslig jul og nyttårsfeiring med mye familiebesøk fra Norge snart over.

Bli kjent med Setela studentene

CRISTIAN FRA COCHABAMBA
Jeg vil iløpet av det neste halvåret førsøke å presentere alle Setelastudentene. Dette for at dere som er med å gi og ber til Setela skal bli bedre kjent med dem.
Og hva er mer naturlig for oss enn å begynne med studenten vår fra Bolivia. Vi har bare en bolivianer på dette kullet, nemlig Cristian Quiñones Sanchez. Cristian er 28 år og enslig.
Når han forteller historia si er det vanskelig å tro på ham for han er en rolig, forsiktig gutt som man skulle tro aldri gjorde noe galt. Men han har vært borti litt av hvert. Som ganske ung var han med i et gjengmiljø i Cochabamba. Og som den yngste i gjengen i lang tid, ble han tvunget til å gjøre mye som var på kanten eller over kanten av loven av de eldre gjengmedlemmene. Derfor ble han flere ganger hentet av politi, han var i fengsel og han følte seg virkelig som familiens sorte får. Cristian klarte så vidt å fullføre videregående. På skolen hadde han en kamerat som stadig inviterte ham til kirka. Han ble med, og likte seg. Han begynte på en eller annen måte, som han ikke forstår selv engang å begynne å vente på helgene da det var ungdomsklubb. "Det var en stor overraskelse for meg", sier Cristian, og jeg kan ikke slutte å undre meg over hvor mektig Gud er som kan forandre liv på den måten, som han gjorde med mitt liv" I begynnelsen var jeg bare med fordi jeg likte aktivitetene, og fordi jeg følte at dette gav mening til livet mitt. Men så plutselig gjennom en preken jeg hørte, forsto jeg hva evangeliet dreide seg om.Selv jeg, som holdt på med så mye galt, var jesus glad i".
Det var ikke bare lett å bryte med gjengen. Familien måtte faktisk flytte til en annen bydel for at Cristian skulle få fred fra dem. Men litt etter litt sluttet de å plage ham.
Avgjørelsen om å begynne å studere på Setela var heller ikke lett for Cristian. Ledere i kirka oppmuntret ham til å søke, mens andre sa at dette kom han ikke til å klare, pluss at det ikke var noe framtid i å være pastor med den lille lønna. Men Cristian klarte ikke å legge fra seg tanken, og da muligheten til å ta opptakseksamen kom, dro han til Sucre, tok eksamen, og besto.
Og nå er han her. Cristian er ikke helt sikker på hva han skal gjøre i framtiden, men , som han sier: "jeg vil tjene Gud der Han vil at jeg skal være. I takknemlighet sier jeg dette, for jeg var lenge helt sikker på at livet mitt var ødelagt. Men så tok Gud meg utav det mørke, det vonde og presset og trykket fra de andre i gjengen".
Vær gjerne med å be for Cristian og familien hans i Cochabamba.
På bilde ser dere Christian sammen med konsituert rektor på Setela Mario Condo fra Sucre i Bolivia

Reformasjonsdagen

Et lite spørsmål til dere lutheranere i Norge: Feirer dere reformasjonsdagen? Og vet dere forresten hvilken dato det er?
Før vi kom hit må vi vel innrømme at vi ikke akkurat markerte den dagen så veldig. Men her er det en viktig dag for kirka. Selv om det er en stund siden (31 okt) vil jeg skrive litt om den, for nå har jeg fått tak i noen bilder fra feiringa i Arequipa. Den blir hvert år feira med fellesgudstjeneste for alle kirkene våre ute i en av parkene i byen. Som vi før har sagt er de veldig glade i drama her, og også flinke til å lage drama. Så på bildene kan dere se både Luther og avlatspredikanten Tetzel i sving.
I både Peru og Bolivia bruker de også å feire med musikkfestivaler den nærmeste helga til denne datoen. Så det er riktig noen festdager.

Chaichani

Knut Bjørn og Simon har hatt et stort mål etter at de kom hit. Nemlig å komme seg opp på fjellet Chaichani. Dette klarte de for et par uker siden. Dermed passerte de 6000 m.o.h.Men de møtte overraskelser på veien. Vinteren kom. Det begynte å snø, mens de overnatta i telt på veien opp. Å gå i 10 cm snø, med sand under i rundt 6000m høyde var rimlig tungt. Men de klarte det! Tror ikke det flere turer opp dit for å si det sånn. De var forholdsvis rolige resten av dagen da de kom hjem igjen.
De møtte også på en flokk guanaco,utrydningstrua dyr i samme slekta som lama og alpakka. Det er veldig sjelden at man får se slike dyr.
På bilde ser dere Simon på toppen, sammen med Helge som også var med på turen. På bilde av med Knut Bjørn skimter dere Chaichani sett nede fra byen.

Avslutning på Setela

Forrige helg sendte vi de siste Setelastudentene av sted til sine hjemsteder. Dermed er første studieår over for dette kullet. Det har vært et år med mange utfordringer både for oss som personale og studentene. Å flytte en så stor institusjon fra et land til et annet, har ført med seg mye arbeid. Og ikke alt har gått på skinner. I tilegg skulle store nye byggningsmasser ferdigstilles her i Arequipa. Og det har blitt både venta og uventa forandringer i personale i forhold til i Sucre.
Vi har mange ganger tenkt at dette har gått for mye utover studentene. Det har derfor vært godt å høre studentene uttale de siste ukene før avsluttningen at de er veldig førnøyde med undervisningen de har fått, og at de har lært masse dette året. Både teologi og om seg selv.
Vi vil gjerne takke alle dere som er med å ber for Setela og for oss her ute. Studentene skal nå ha ferie og praksis og kommer tilbake til Arequipa i siste halvdel av februar.
Bildene er fra jule/avsluttningsfesten vi hadde før de dro.

Simons konfirmajon

Igår ble Simon konfirmert. Han har siden april fått undervisning sammen med 4 andre i en av menighetene her i Arequipa.Og de tar ikke så lett på det her som de gjør i Norge. Han har hatt opptil flere eksamener, og vi er utrolig imponerte over hvor mye han kan. Og alt har foregått på spansk.
I går var altså den store dagen. Ikke alle 5 var konfirmanter. Den eldste på bildet nedenfor ble tatt opp som medlem samtidig som de andre ble konfirmert
Etter selve seremonien var det fest med mat til alle som var møtt fram.
På kvelden samlet vi de norske som er her i Arequipa på en koslig restaurant og feiret videre på godt norsk vis, med sanger og taler.
Og til sommeren skal vi samle familie og venner i Norge til tradisjonell konfirmasjonsfest. Så Simon får både i pose og sekk.